Alle liker en god interpellasjon, men …
Cathrine Kjenner Forsland, nestleder i Nesodden Arbeiderparti, skriver i dagens Amta om hvordan taletidsbegrensing og den nye regelen om å behandle interpellasjoner til sist i møtet, handler om at de folke valgte skal sette samfunnsoppdraget og innbyggerne i kommunen først.
Protestene lot ikke vente på seg da Nesodden kommunestyre 22. oktober vedtok å gi saker forberedt i kommunens råd og utvalg forrang for interpellasjoner. Selv er jeg ny i dette forumet, og jeg lot meg overraske av demokratiforståelsen og styringsbegrepene som noen av de mer erfarne representantene la for dagen.
Interpellasjon er utvilsomt et viktig virkemiddel i et kommunestyre, uansett hvilket parti som har ordføreren. Interpellasjoner er spørsmål og forslag fra representanter som trenger en spesiell avklaring og det er en mulighet for representantene å fremme partiets egne hjertesaker. Nesodden har mange ildsjeler og dette har resultert i en omfattende bruk av interpellasjoner. Som igjen ført til at saker fra skole- og oppvekstutvalg, teknisk utvalg og helse- og sosialutvalg utsettes. Slik skal det ikke være, og når det hevdes at Arbeiderpartiets innstilling representerer en «begrensing av demokratiet» mener jeg det er å snu saken på hodet.
Arbeiderpartiet, MDG og Høyre har forpliktet seg i samarbeidsavtalen til å gi innbyggerne mer forutsigbarhet. Vi har lovet å gjøre Nesodden grønnere, mer inkluderende og moderne. Dette krever at vi må styre kommunen så kvalifisert og effektivt som mulig og diskusjonen må være godt forberedt, mer poengtert og presisert. Det skal være debatt, det skal selvsagt være rom for interpellasjoner, men vi må få mulighet til å sette vår politikk ut i livet. Det kan virke som om mindretallet synes det er urettferdig at det ikke er de som skal bestemme.
Når en innbygger må sitte gjennom flere kommunestyremøter for å se hva som skjer med reguleringssaken sin fordi vi politikere ikke klarer å disiplinere oss, oppfyller vi ikke samfunnsoppdraget vårt. Dette er bakgrunnen for vedtaket om å prioritere ordinære saker foran interpellasjoner. Og grunnen til at jeg gladelig stemte for MDGs forslag om å innskrenke taletiden til de store partiene.
De mindre partiene omtaler gjerne Arbeiderpartiet som maktarrogante. Det vil de sikkert fortsette med, men selv ser jeg vårt prosjekt og torsdagens vedtak som uttrykk for at vi setter hensynet til innbyggerne først – over hensynet til politikerne.
Og vi i Arbeiderpartiet vil fortsette å fremme tiltak som gjør kommunen bedre og mer forutsigbar for oss som bor her.
Dette innlegget er først publisert i Amta 28.10.2015